Slik lykkes dere med det organisatoriske og sosiale arbeidsmiljøarbeidet

I dag har de fleste virksomheter gode rutiner for det systematiske arbeidsmiljøarbeidet når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet. Men i begrepet inngår også det organisatoriske og sosiale arbeidsmiljøet. Uansett om dere arbeider ut fra et helsefremmende, forebyggende eller rehabiliterende perspektiv, er et godt organisatorisk og sosialt arbeidsmiljø av største betydning.

Hva som menes med det fysiske arbeidsmiljøet er for de fleste tydelig – men hva innebærer egentlig organisatorisk og sosialt arbeidsmiljø? Det organisatoriske arbeidsmiljøet omfatter ledelse og styring, kommunikasjon, medvirkning og handlingsrom, fordeling av arbeidsoppgaver samt krav, ressurser og ansvar. Med sosialt arbeidsmiljø menes hvordan vi påvirkes av personene som finnes rundt oss på jobben.

Det systematiske arbeidsmiljøarbeidet skal være en kontinuerlig prosess. Det innebærer at virksomheter skal kartlegge arbeidsmiljøet, vurdere risikoer, iverksette tiltak og deretter følge opp at tiltakene har hatt effekt.

Nedenfor har vi tatt utgangspunkt i Arbeidstilsynets forskrifter om organisatorisk og sosialt arbeidsmiljø (AFS 2015:4) og listet de viktigste punktene samt beskrevet hvordan du som arbeidsgiver skal arbeide ut fra dem.

Kunnskap. Ledere og arbeidsledere skal ha kunnskap om hvordan man forebygger og håndterer uheldig arbeidsbelastning, men også forutsetninger for å omsette denne kunnskapen i praksis. Med forutsetninger menes for eksempel tilstrekkelige fullmakter, en rimelig arbeidsbelastning og støtte i rollen som leder eller arbeidsleder. Ledere påvirker i stor grad arbeidsmiljøet, trivselen, stressnivået og arbeidsprestasjonene hos medarbeiderne. Lederne blir på sin side i stor grad påvirket av hvilke organisatoriske forutsetninger som finnes for å utøve et godt lederskap.

Mål. En tydelig målbeskrivelse som er kjent for alle ansatte er viktig for å forbedre helsen og motivasjonen hos medarbeiderne. Utydelige mål kan innebære høye krav i arbeidet og usikkerhet rundt hvordan eller på hvilken måte målene skal nås. En annen viktig friskfaktor er tydelige roller i arbeidet. Det innebærer at den ansatte vet hva arbeidsoppgavene går ut på, hva som skal utføres og hvem som har ansvar for hva.

Arbeidsbelastning. Det er viktig at arbeidsgiver tilpasser ressursene til kravene i arbeidet og er oppmerksom på ubalanse mellom disse forholdene, slik at de ikke risikerer å gjenta seg eller bli langvarige. Som arbeidsgiver skal du være observant på signaler som tyder på en uheldig arbeidsbelastning. Da kan du raskt iverksette tiltak som å redusere kravene eller tilføre ressurser. Eksempler på tiltak for å forebygge uheldig arbeidsbelastning kan være: redusere arbeidsmengden, endre prioriteringsrekkefølge, variere arbeidsoppgavene, gi muligheter for restitusjon, ta i bruk andre arbeidsmåter, øke bemanningen eller tilføre kunnskap.