Vi hører ofte fra sjefer og ledere at de ikke vil blande seg inn i de ansattes levevaner og helse, at det er opp til hver enkelt å ta ansvar for sin egen helse. Men fordelene ved at arbeidsgiver engasjerer seg i disse spørsmålene er mange og betydelige. En frisk og velfungerende organisasjon tiltrekker seg topptalenter, er mer lønnsom og har lav turnover.
Det stemmer at det ofte kreves et personlig ansvar for å skape livsstilsendringer, men det finnes svært mye både sjefer og ledere kan gjøre for å legge til rette for og inspirere til sunne vaner på arbeidsplassen. Man bør også være klar over at dårlig helse i dag er en stor brems for lønnsomhet.
Hva koster dårlig helse? I artikkelen Arbetsgivarnas svarta hälsohål fra 2014 (Lund, Dagens Industri 29/3 2014) beskrives kostnadene for dårlig helse i de 100 største selskapene i Sverige til å beløpe seg til hele 74 milliarder kroner årlig. Ifølge artikkelen slukte helsekostnadene hele 27 % av selskapenes lønnskostnader eller 36 % av overskuddet. De fleste er klar over at sykefravær koster mye penger, men ifølge artikkelen står sykefravær bare for 8 % av de totale kostnadene. I stedet viser det seg at en stor andel skyldes dårlig kondisjon hos medarbeiderne, noe som igjen påvirker produktiviteten og arbeidsevnen. Søvnforstyrrelser står for ca. 12 %, stress for ca. 5 %, skadelig bruk av alkohol og tobakk ca. 14 %. Allerede i 2014 var dårlig helse blant medarbeiderne en stor utfordring, og dessverre har den negative trenden fortsatt i samme retning. I dag har ca. 45 % av den yrkesaktive befolkningen helseskadelig dårlig kondisjon og for dårlig oksygenopptaksevne til å klare å jobbe 8 timer om dagen. I tillegg lider nesten 50 % av overvekt eller fedme, og det stressrelaterte sykefraværet har økt med ca. 234 % de siste 10 årene. I mange tjenesteytende virksomheter har man i dag nesten ikke registrert sykefravær. I stedet har man et skjult nærvær, der mange ansatte velger å jobbe til tross for sykdom (ofte hjemmefra). Dette er ikke bærekraftig på sikt og risikerer å koste arbeidsgiverne enda mer på lengre sikt.
Hvordan jobber vi tradisjonelt med helse på arbeidsplassen? Det er allment akseptert at forebygging er den viktigste faktoren for et bærekraftig arbeidsliv. Til tross for dette jobber de fleste svenske og internasjonale selskaper reaktivt mot dårlig helse. Mange helsetiltak kommer for sent, når en ansatt allerede har blitt syk eller skadet. Det forebyggende helsearbeidet består i stor grad av et trenings- eller velferdstilskudd som ikke brukes, eller en helsekontroll som bare identifiserer allerede oppstått sykdom. En annen utfordring er at bedriftenes helsesatsinger ofte bare retter seg mot allerede friske og aktive personer, i stedet for mot dem som har størst behov for endring. For å nå ut til flere må vi utvide det forebyggende helsearbeidet til å omfatte mer enn bare fysisk aktivitet, og legge det på et nivå som inkluderer flere og har som hovedmål å forbedre helsen til alle ansatte, også de som ikke pleier å engasjere seg.
