Det er ingen nyhet at friske medarbeidere som trives på jobben også presterer bedre og bidrar mer til virksomhetens utvikling. Å gjøre sitt beste for å hjelpe medarbeiderne til å ha det bra på jobb har blitt en selvfølge for mange arbeidsgivere, men langt fra alle har funnet de riktige verktøyene for å lykkes.
Hvordan gjør man det, for å skape en helsefremmende bedriftskultur der dere sammen løfter, støtter og hjelper hverandre til å lykkes?
Her gir vi et lite innblikk i hvordan dere kan starte eller videreutvikle et helsefremmende perspektiv.
En helsefremmende bedriftskultur kan over tid utvikles i samspill mellom medarbeideren, arbeidsgruppen og ledelsen. Ofte handler det om å endre perspektiv og sette fokus på hvordan vi ønsker å ha det på jobb, i stedet for bare å fokusere på hvordan vi ikke vil ha det. Vi er så vant til å forsøke å måle effekten av helsefremmende arbeid i form av endring i sykefravær, noe som blir veldig upresist og umoderne. Da fokuserer vi på å redusere det vi vil ha mindre av, men kan risikere å miste det overordnede målet av syne – god trivsel, godt klima og god helse for alle.
Rent evolusjonsmessig og biologisk er mennesket predisponert til å fokusere på hindringer, problemer og farer som vi merker, eller tror vi kommer til å merke, i fremtiden. Vi har et risikobevisst utgangspunkt, og det har bidratt til artens overlevelse. Og det å få oversikt over risikoer og trusler er svært viktig også i arbeidslivet, slik at vi kan forebygge og håndtere dem før de blir virkelighet. Men for å skape et bærekraftig arbeidsmiljø trenger vi å supplere dette synet med et mer helsefremmende perspektiv, et såkalt salutogent perspektiv. Det innebærer kort fortalt at vi også må fokusere på hvordan vi vil ha det, hva som bidrar til helse og velvære, og hvordan vi kan styrke de delene som allerede fungerer bra. Denne tilnærmingen gir oss en tydeligere retning, og er ofte en fellesnevner hos bedrifter som har en anerkjent god bedriftskultur og rangeres som de mest attraktive arbeidsgiverne.
Begge perspektivene trengs, og skal vi kunne ta kloke beslutninger som gagner bedriftsklimaet, må vi ha oversikt over hvor vi starter. Både hvilke deler som allerede fungerer bra og som vi vil bevare/utvikle, og de delene der det eventuelt kan finnes risiko for dårligere helse eller dårligere arbeidsmiljø. Å identifisere risikoer og sette opp handlingsplaner for å motvirke dem, er vi som regel bedre trent i. Eller – det krever ikke like mye bevisst fokus, fordi den evnen allerede er genetisk programmert hos de fleste av oss. Men for å skape en kultur der vi løfter hverandre og fokuserer på det som skaper suksess for akkurat oss, må vi rette mer oppmerksomhet mot de positive delene.
