For å forstå hvordan vagusnerven fungerer, må man i grove trekk vite hvordan det autonome nervesystemet fungerer.
Det autonome nervesystemet er delt inn i to deler som begge er involvert i vår stressregulering: det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet. Det sympatiske nervesystemet aktiveres når kroppen trenger mer kraft, mens det parasympatiske er mest aktivt når vi hviler.
Når vi stilles overfor farlige situasjoner, settes det sympatiske nervesystemet i gang. Ulike stoffer og stresshormoner frigjøres og sendes ut i blodet. Nå er kroppen klar for kamp, uansett om trusselen er en livsfarlig situasjon eller om vi bekymrer oss for å ha gått glipp av et viktig møte. Det parasympatiske systemet bygger derimot opp kroppen vår og motvirker effektene av det sympatiske nervesystemet. Det trengs når vi skal roe ned og hente oss inn igjen.
Hva er vagusnerven og hva gjør den? Vagusnerven er kroppens største nerve og en signalvei mellom hjernen og de indre organene. Vagusnerven aktiverer det parasympatiske nervesystemet og fungerer i praksis som knappen du kan trykke på for å redusere stress. Den har sitt utspring i hjernen og går ned til de indre organene gjennom nakke, bryst, mellomgulv, hjerte og lunger. På samme måte som en muskel kan du trene vagusnerven slik at den blir sterkere. Å øke vagustonen (aktiviteten i vagusnerven) er en av de mest effektive måtene å raskt forbedre din generelle velvære på. Generelt gjelder at jo høyere vaguston du har, desto bedre kan kroppen regulere de interne systemene som holder deg frisk, som hjerte- og karsystemet, blodsukkernivået og immunforsvaret. Du kan selv stimulere vagusnerven, og dermed påvirke din parasympatiske aktivering med pusteøvelser, massasje, periodisk faste, omega-3-tilskudd, kulde-/varmetermogenese, fysisk trening med mer. Aktiviteter som latter, sex og sang stimulerer også vagusnerven og aktiverer dermed det parasympatiske nervesystemet.
Pusting med mellomgulvet (bevisst dyp pusting) Å bevisst regulere indre kroppslige tilstander (for eksempel aktivt å senke hjertefrekvensen i løpet av dagen med bevisst pust) øker følelsesmessig kontroll og psykologisk velvære. Prinsippet for å roe ned systemet er å begrense antallet sensoriske inntrykk (dvs. lyd, lys og eventuelt visse lukter) og bruke bevisst pust eller kroppsskanning (rette oppmerksomheten mot kroppsdeler og kroppslige fornemmelser i en gradvis sekvens fra føtter til hode) som en mekanisme for å flytte oppmerksomheten bort fra tankene. Så lite som 1 minutt med bevisst dyp pusting noen ganger om dagen har vist seg å ha en gunstig effekt på hjerte- og lungesystemet og forbedre den parasympatiske aktiveringen.
