Hvordan bør du spise når du jobber skift? Her er noen enkle tips du kan følge!

For å kunne håndtere skiftarbeid er det svært viktig å vite hvordan man håndterer kostholdet. Hovedårsakene til helseplager ved skift- og nattarbeid er forstyrrelser i døgnrytmen og for lite søvn. Det kan i sin tur føre til for eksempel tretthet, nedstemthet, overvekt, hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes. Nattesøvnen har enormt stor betydning for blodsukkerkontrollen i kroppen. Om natten er kroppen normalt ikke innstilt på at vi skal spise. Studier har vist at jo mer mennesker spiser om natten, desto dårligere er det for blodfettene og blodsukkeret.

Men problemene kan til en viss grad motvirkes ved at man tenker på hva og når man spiser.

De viktigste kostrådene ved skiftarbeid

Tidspunkt: Spis til samme tid hver dag, uansett om du jobber formiddag, dag eller natt.

Måltider: Oppretthold en normal måltidsrytme så langt det er mulig (frokost–lunsj–middag). Men du kan for eksempel spise frokost før du legger deg hvis du har jobbet natt.

Når: Spis et morgenmåltid mellom kl. 06–09, neste måltid mellom 11–14 og hovedmåltidet mellom kl. 17–19.

Unngå å spise om natten: Det kan gi mageproblemer og føre til overvekt. Men du kan spise noe lett senere på kvelden hvis du føler behov for det. Da bør det være noe lettere, som varm suppe, grøt, brødskive eller yoghurt, men unngå store måltider. Mellom kl. 24.00 og 06.00 bør du forsøke å bare drikke vann.

Ikke alle har det bra med å la være å spise om natten. Framfor alt yngre personer, som har et høyere energibehov, kan ha behov for å spise. Hvis det er tilfelle, bør du velge å spise noe som ikke øker blodsukkeret så mye. Det kan for eksempel være grovt brød, egg, usøtet suppe og mat med lavere karbohydratinnhold, ettersom kroppen har vanskeligere for å håndtere dette om natten – unngå sukker helt.

Koffein: Alt vi spiser og drikker gir en kjemisk påvirkning på hjernen. Koffein finnes i kaffe, te og Coca Cola. Også energidrikker inneholder koffein og/eller store doser av lignende oppkvikkende stoffer. Disse stoffene vekker hjernen, gir økt velvære, øker konsentrasjonsevnen og forbedrer hukommelsen. Men det tar lang tid for kroppen å bryte ned koffein. Tar du for eksempel en kopp kaffe som inneholder ca. 400 mg koffein kl. 22.00, har du fortsatt 200 mg koffein i blodet kl. 04.00. Klokken 10.00 har du 100 mg koffein i blodet som stimulerer binyrene dine til å produsere kortisol, som er et stresshormon som påvirker søvnen negativt. Det vanligste problemet med koffein er vansker med å sovne, dårligere søvnkvalitet og mer bevegelser under søvnen. Det er derfor en fordel å innta koffein i den tidlige delen av skiftet.